web metrics

Gi en inder en fisk


For en del år siden, da jeg gikk på skolen, lærte jeg noe som skulle være et fyndord: «Gi en inder en fisk, og han har mat for en dag. Lær en inder å fiske, og han har mat for livet.» Lenge trodde jeg at det var kloke ord. Men jeg har lært noe annet. I løpet av to år har jeg fått besøke tre store land: Brasil, India og Filippinene. Det er fruktbare land, rike på naturressurser, og likevel har de noen av de største fattigdomsproblemene i verden. Skal vi lære dem å fiske?
Fyndordet er absurd: Som om ikke indere, eller filippinere, eller brasilianere kan ta vare på seg selv. Som om de ikke fra generasjon til generasjon har overlevert alle fiskingens hemmeligheter: Hvor er de beste fiskeplassene, når er den beste tiden, hva er det beste agnet til hvilken fisk, hvor mye fisk kan du ta før balansen ødelegges og neste generasjon arver et sort hav. Selvfølgelig kan ikke jeg lære en inder å fiske.

Rike land
Men selv om India, Brasil og Filippinene er rike på ressurser, er det sant at mange ikke har råd til å spise det de trenger. Mellom én og to milliarder mennesker lever under fattigdomsgrensa. En av de viktigste grunnene er at folk ikke får lov til å gjøre det de kan. De kan fiske, men de får ikke slippe til på fiskeplassene sine. «La inderen få tilbake plassen sin ved elva, så blir det litt mer rettferdighet i verden.»
Fra kolonitida har mange land arvet et jordbruk basert på enorme plantasjer eid av noen få rike familier. Det store flertallet eier ingenting og må ta til takke med å være dagarbeidere. Siden det er overskudd på arbeidskraft, kan eierne bestemme lønna, og den er sjeldent generøs. Noen ganger er det rike landsmenn som er plantasjeeiere, men stadig oftere er det store multinasjonale selskaper som kjøper opp jorda.

Veldedighet
I Brasil har foreningen for jordløse, Movimento Sem Terra, flere hundre tusen medlemmer, og vokser med rekordfart (vi skrev om det i Du Verden i fjor). På Filippinene engasjerer kirkene seg noen steder ivrig for de jordløses rettigheter, som vi ser i dette bladet. Det som skjer, minner litt om det som skjedde i vårt land for litt over hundre år siden. Mange rike engasjerte seg for de fattige i Norge fra midten av 1800-tallet. Det var mange veldedige foreninger. Men det var først da de undertrykte selv fikk slippe til at utviklingen i retning mindre forskjeller begynte for alvor. Det var ikke veldedighet fabrikkarbeiderne og syerskene trengte. Det var rettferdighet. Slik er det fortsatt: Det er rettferdighet som kan forandre verden.
Betyr det at vi ikke skal hjelpe, at de undertrykte skal overlates til seg selv? Så enkelt er det ikke. Vi må vokte oss for å gi hjelp som gjør mottakerne til objekter for vår veldedighet. Men ting henger sammen, og vi har vår del av ansvaret for å skape rettferdighet.

Rettferdighet
Bare ett eksempel: I Norge blir maten billigere og billigere. Kundene går dit det er billigst, og butikkjedene presser hverandre. Så presser de leverandørene, og det ene leddet presser det neste helt til sukkerplantasjen på Negros eller kaffeplantasjen i Brasil. Og plantasjeeierne presser arbeideren, som ikke har andre å presse enn sin egen helse og barnas skolegang. Og de som eier sin egen lille jordlapp greier ikke konkurrere med prisen til plantasjeeierne, og sliter med å få solgt varene sine. Så direkte er sammenhengen fra mitt kjøkkenskap til bambushuset på Negros som jeg besøkte i januar. Dersom vi i stedet presset butikkene til å gi oss varer som det var betalt en anstendig pris for, ville flere få den lønna og de arbeidsforholdene de har krav på. Hvis vi i tillegg støttet de organisasjonene som arbeider for jordreform, ville stadig flere få sjansen til å starte på egenhånd, og antall ledd mellom forbrukeren her og arbeideren ville blitt redusert.

Gi en inder…Nei glem det. La oss heller se hva inderne kan lære oss.

Kommentar av Vebjørn Horsfjord
Illustrasjon Halvard Johannessen
Liturgidatabase



Samarbeidspartnere

        

      

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innhold Vi anbefaler

Samarbeidsråd menighet og misjon
Ecumenical Advocacy All.
Fairtrade Max Havelaar
UNAIDS
Vennskap Nord/ Sør
Initiativ for etisk handel


> Se flere lenker