web metrics

For å feire friheten


Marilou Samson (21) studerer på universitetet iBacolod på Fillipinene. Fritida bruker hun til å jobbe i basismenigheter sammen med jordløse arbeidere.

Kvelden kommer brått nær ekvator. I en husklynge ved foten av vulkanen Mount Canlaon tennes de nakne lysrørene i et av bambushusene. Det er trangt om plassen, men alltid plass til én til - og enda én; barn, ungdommer, voksne og gamle, omkring førti stykker.
En gitar stemmes. Snart strømmer sangen ut fra den lille hytta og fyller gårsplassen mellom de små husene. “Yari kita karon sa pagsa-ulog,” synger de: “Vi kommer sammen for å feire friheten.” Men forsamlingen er ikke kommet til noe politisk møte. De er samlet til “panimbahon” - bibelsamling - i den lokale basismenigheten.

Tanker om Gud
Når alle har satt seg etter sangen, tar Marilou ordet. 21-åringen leder samlingen med naturlig myndighet. Hun gir ordet til en mann på samme alder som leser fra Bibelen. I dag er teksten fra Markus 5, om kvinnen som rørte ved Jesu kappe. Etterpå er det ingen andakt. I stedet er alle invitert til å dele de tankene de gjør seg. I basismenigheten ser de at bibelfortellingene handler mye om livene deres. Når de deler tanker om Gud, deler de samtidig av sine egne liv.
Så er det mer sang, Fadervår og forbønn. Etterpå fortsetter samtalen om praktiske ting: Om arbeidet, om utdanning for ungene og om miljøspørsmål. “Dette er ofte den eneste gangen i løpet av en uke hvor alle på denne bosetningen samles,”forklarer Marilou etterpå, “derfor er det viktig at alle får tatt opp det de er opptatt av.” Den lille bosetningen er bare et par år gammel, og de som bor her kaller den “Kanaan” - Det lovede landet.

Bedre framtid
“Kanaan er på en måte et svar fra Gud, men de som bor her har jammen jobbet for det også,” sier Marilou. For tre år siden var alle som bor her arbeidere på en stor sukkerplantasje i nærheten. Så var det ikke bruk for dem lenger, og de fikk sparken. Fordi de organiserte seg, vant de fram med kravet om at de måtte få sin egen jord. Likevel har de bare fått en tredel av det de har rett til ifølge myndighetenes program for jordreform. Det lille jordstykket de eier nå, er knapt nok til å leve av.
Marilou selv kommer ikke fra Kanaan, men fra landsbyen i nærheten, Magallon. Et kvikt hode, hardt arbeid og en porsjon flaks har gitt henne sjansen til å studere ved universitetet i Bacolod på Negros. Men i motsetning til mange andre unge studenter, drømmer hun ikke om jobb i Manilas finansdistrikt eller penger til å handle i hovedstadens overdådige kjøpesentre. Marilou skal bli sosionom og fortsette det arbeidet som hun driver på fritida. For hun har tro på at basismenighetene er nøkkelen til en mer rettferdig framtid på Negros: “Gjennom bibelstudier og praktisk arbeid erfarer folk her at de faktisk kan få en bedre framtid. Ikke alt trenger å være som det alltid har vært.”

I Kanaan er bibelsamlingen over og folk går hver til sitt eget hus. Noen skrur en radio på full guffe, og Britney Spears stemme overtar gårdsplassen mellom bambushusene.



Tekst: Vebjørn Horsfjord
Liturgidatabase



Samarbeidspartnere

        

      

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innhold Vi anbefaler

Samarbeidsråd menighet og misjon
Ecumenical Advocacy All.
Fairtrade Max Havelaar
UNAIDS
Vennskap Nord/ Sør
Initiativ for etisk handel


> Se flere lenker