web metrics

Menighetsliv i Boa Vista


(BRASIL 2004):  Det er søndag morgen i bydelen Boa Vista i Joinville, i den sørlige del av Brasil.
Kirken i menigheten "Christo Libertador" (Kristus Frigjøreren) er i ferd med å fylles opp. Det er forventning i rommet.
For i dag er det besøk av menighetens første prest, Erling Pettersen fra Norge. Mer enn hundre barn, alle med fine grønne vester toger inn og setter seg på gulvet helt fremme ved alteret. Kirkebussen har kjørt i skytteltrafikk fra menighetens kjerneområde, slumkvarterene i sumpområdene i byens utkant, for å frakte disse barna til gudstjenesten. Mange av foreldrene deres er også kommet. Bandet spiller opp. Den lokale prest, pastor Janvir, åpner gudstjenesten – og oppfordrer alle til å si høyt og tydelig god morgen til hverandre. Barna roper av fulle lungers kraft. De er med fra første til siste stund.

Vi får være med på en gudstjeneste hvor barna er fullt og helt integrert. Erling Pettersen har forberedt prekenen sammen med dem. Og menigheten involveres i dialogen mellom predikant og barna omkring teksten fra Salme 23 om den gode hyrde.
Turid Barth Pettersen og Erling Pettersen kom til Boa Vista som misjonærer for Det Norske Misjonsselskap i 1985. Utfordringen til dem fra Den lutherske kirke i Brasil var ganske enkelt: Bygg en menighet i denne bydelen. Turid og Erling valgte å begynne med å gå på husbesøk i de aller fattigste områdene. De gikk fra skur til skur i sumpområdene, presenterte seg, lyttet til folk – og etablerte etter hvert en liten bibelgruppe bestående av 12 mødre foruten dem selv. Mest enslige mødre, noen prostituerte, alle med det til felles at de hørte til blant dem samfunnet helst ikke ville vite om. Fem år var Turid og Erling i Brasil. Langsomt ble en menighet bygget opp. En menighet med en integrert diakonal profil, hvor respekten for hvert enkelt individ som skapt i Guds bilde er det helt grunnleggende.

I dag har det brasilianske presteparet Jandir og Adriane Sossmeier hovedansvaret for menighetens arbeid. De to er de eneste ansatte. Ellers er alt basert på frivillig innsats. Mange av dem som ble rekruttert i Turid og Erlings tid, er fortsatt med. Og nye har kommet til. Det legges stor vekt på kursing og oppfølging av de frivillige. Men hemmeligheten, blir vi fortalt av noen av dem, er at "i denne menigheten bryr vi oss om hverandre. Vi oppmuntrer og støtter hverandre så godt vi kan. Og så er det bruk for alle slags folk her, både fattige og rike. Og uansett hva slags kvalifikasjoner du har, ja selv om du ikke synes du er flink til noe som helst, så er det plass til deg her. Og plutselig er du bare helt med, og synes det er det mest meningsfulle du noen gang har vært med på. Du kan bare ikke unnvære det."

Det er ikke få frivillige som skal til i en menighet som samler 160 barn fra 2 til 16 år fra morgen til kveld hele uken igjennom. Prosjektet støttes av Misjonsalliansen i Norge. Her får barna fra de fattigste familiene både lære og leke. En formiddag i menighetslokalene og på kirkeplassen i Boa Vista oppleves som en kombinasjon av barnehage, skole, skolefritidsordning, barne- og ungdomsklubb, sportsklubb, systue – og mye, mye mer. Og alle får et godt middagsmåltid!

Vi legger merke til at de frivillige snakker om menigheten og prosjektet om hverandre. Dette er ikke en menighet som driver et diakonalt prosjekt. Menigheten er prosjektet – og prosjektet er menigheten. Gudstjenesten søndag formiddag er selve sentrum i virksomheten. Alt knyttes til denne. Derfor er det bare helt naturlig at barna som har vært på prosjekt uken igjennom også deltar i gudstjenesten. I sin grønne vester sitter de der, helt fremme, omsluttet av en menighet som viser dem masse kjærlighet og omsorg.


Tekst og foto: Estrid Hessellund / Sindre Eide, okt 2004
Liturgidatabase



Samarbeidspartnere

        

      

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innhold Vi anbefaler

Samarbeidsråd menighet og misjon
Ecumenical Advocacy All.
Fairtrade Max Havelaar
UNAIDS
Vennskap Nord/ Sør
Initiativ for etisk handel


> Se flere lenker